Diabetes og tenner

Diabetikere har større risiko enn andre å rammes av periodontal sykdom, det medisinske navnet på tannløsning. Det finnes to vanlige typer tanntap. Den første kalles gingivitt, og den andre, mer alvorlige typen, kalles periodontitt. Nedenfor kan du lese om hva som er viktig å tenke på hvis du har diabetes, og hvordan du best tar vare på tennene dine.

Identifiser symptomene

Den beste måten å avgjøre om du lider av tannløsning eller ikke er å gå til en tannlege. Sunt tannkjøtt er fast og rosa i fargen, det sitter nært tennene og pleier ikke å blø når du bruker tannbørste (Figur 1). Gingivitt oppstår når du ikke børster tennene dine nøye nok. Plakk begynner å dannes på tennene ved siden av tannkjøttet, og bakteriene i plakken får tannkjøttet til å bli betent. Dette fører til at tannkjøttet ser ut betent og svulmet ut (Figur 2), og blør når du bruker tannbørsten. Gingivitt kan helbredes fullstendig. Med god munnhygiene kan tannkjøttet rehabiliteres til normalt.

Parodontitt, den mer alvorlige formen for tannkjøttproblemer, oppstår på grunn av langvarig (flere år) betennelse i tannkjøttet, som igjen skyldes plakkdannelse over lang tid. Betennelsen i tannkjøttet blir stadig mer akutt (Figur 3), og tannkjøttet begynner å løsne fra tennene.

Dette skaper et mellomrom mellom tannkjøttet og tennene som kalles en lomme, som tannlegen kan måle med en sonde. Når lommen blir dypere, blir kjevebenet, som holder tennene på plass, stadig mer ødelagt. Dette er en prosess som vanligvis ikke føles. Nedbrytningen går svært sakte

Etter mange år har så mye av kjevebenet blitt ødelagt at tennene begynner å sitte løst eller til og med løsner. Tannkjøttet begynner å trekke seg vekk, noe som får tennene til å se lengre enn før. Dette kan være det første tegnet for visse (de som ikke regelmessig går til tannlegen) på at de har tannproblemer.

Hva er forholdet mellom tannløsning og diabetes?

Om lag 10 % av den voksne befolkningen lider av tannløsning. Hos diabetikere har en betydelig større andel tannløsning.

Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hvorfor diabetikere har større risiko enn andre for å miste tenner. Forskningen forsøker å finne svar på dette, men det er trolig flere faktorer, blant annet:

• Immunsystemet fungerer kanskje ikke som det skal hos diabetikere, noe som øker risikoen for tanntap

• Overflødig fettvev (kroppsfett) hos overvektige personer med diabetes kan produsere stoffer som gjør tannkjøttet mer utsatt for betennelse

• Skader på kapillærene (små følsomme blodkar) i tannkjøttet kan redusere blodtilførselen til tannkjøttet, og dermed begrense effektiviteten til forsvarscellene

• Diabetikere har redusert sårhelingsevne, noe som betyr at evnen til å rehabilitere tannkjøttet også reduseres

Husk at blodsukkerkontroll etter alt å dømme har en sentral rolle i å motvirke eventuelt tanntap. Ifølge tidligere forskning har diabetikere som har god kontroll over blodsukkeret (HbA1c <7,0 %) ikke større risiko enn andre før å rammes av tannløsning.

Oppsummering

Det er svært viktig at alle som har diabetes regelmessig går til tannlegen, slik at eventuelle problemer med tannkjøttet kan oppdages og behandles før det går for langt. Tannlegen eller tannhelsepersonell skal regelmessig gå gjennom tennene dine og rense dem.

Diabetikere har større risiko for tannkjøttproblemer. Derfor er det ekstra viktig for diabetikere å ta vare på munnhygiene og regelmessig sjekke med tannlegen.