Komplikasjoner og følgesykdommer

Diabetes kan føre til komplikasjoner og følgesykdommer som er viktige å vite om. Som diabetiker er det derfor ekstra viktig å ta vare på blodsukkeret og være ekstra oppmerksom på kroppen din. Det er viktig å blant annet ta vare på føttene sine, og undersøke synet regelmessig.

Plutselige komplikasjoner ved type 1-diabetes

Plutselige komplikasjoner skyldes for høyt eller lavt blodsukkernivå. Hvis du har kraftig forhøyet blodsukkernivå, kan du få syreforgiftning, ketoacidose. Hvis blodsukkernivået blir for lavt, kan resultatet bli insulinføling. Begge disse tilstandene er alvorlige.

Ketoacidose – syreforgiftning

Hvis blodsukkeret stiger og blir veldig høyt, kan du få syreforgiftning, som kalles ketoacidose. Det er en akutt og livstruende tilstand.

Noen ganger kan årsaken til syreforgiftning være en smittsom sykdom som øker insulinbehovet. Det kan også være fordi du ikke har tatt insulin i tilstrekkelige doser under en periode. En tredje årsak kan være en stopp i insulinleveringen hvis du blir behandlet med insulinpumpe. Syreforgiftning kan utvikle seg hvis blodsukkernivåene ligger over 15 mmol/l. Symptomene kan komme ganske raskt, fra timer til flere dager.

Ved insulinpumpebehandling kan syreforgiftning oppstå raskere og også ved lavere blodsukker, over 12 mmol/l. Hvis du har insulinpumpe, bør man derfor ha en måler som kan bestemme nivået av ketoner i blodet.

De første tegnene er de vanlige diabetessymptomene, man må ofte tisse og blir ofte tørst. Hvis du da ikke kan senke blodsukkernivået, vil du oppleve symptomer som tretthet, kvalme, oppkast, hodepine, magesmerter, ånde som lukter aceton og pusteproblemer. Man kan bli døsig eller bevisstløs. Det er derfor viktig at du raskt kommer til sykehuset for behandling.

Insulinføling

Hvis blodsukkernivået faller skarpt, kan du få insulinføling, også kalt hypoglykemi. Det oppstår vanligvis hvis blodsukkernivået er lavere enn 3-4 mmol/l. Årsaken kan være at du har tatt for mye insulin eller ikke spist riktig etter insulininjeksjonen. Det kan også skyldes at du har drukket alkohol, trent tungt, eller har influensa med oppkast og diaré.

Vanlige symptomer på en insulinforstyrrelse er svette, sultfølelse, skjelvinger, angst, sinne, irritasjon og hjertebank. Hvis du ikke får sukker i en eller annen form, vil du bli omtåket og miste bevisstheten.

Det er viktig at du spiser riktig hvis du har en insulinforstyrrelse, ellers kan du få en ny føling. Først bør man helst ta en til to tabletter druesukker per 20 kilo kroppsvekt, og deretter hvile en stund. Etter 10-15 minutter har blodsukkeret steget 1-3 mmol/l. Deretter kan du spise for eksempel en frukt, et lite smørbrød eller et halvt glass melk. Hvor mye man skal spise avhenger av kroppsstørrelse, hvor fysisk aktiv du vil være, og når neste måltid blir.

Hvis du blir bevisstløs, kan blodsukkeret økes dersom du får injeksjon av sukkeroppløsning direkte inn i et blodkar. Dette gjøres vanligvis av helsepersonell, men det finnes engangssprøyter som kan brukes hjemme med hormonet glukagon, som øker blodsukkeret. Glukagonsprøyter injiseres under huden eller i en muskel, og kan lett håndteres av pårørende. Hvis det ikke hjelper, må du komme til en lege for behandling så snart som mulig.

Det er viktig at du har informert familie, venner og kollegaer, slik at du kan få hjelp hvis du får en insulinføling. Først av alt må du spise noe som raskt øker blodsukkeret. Du kan også trenge hjelp til å komme til sykehuset. Hvis du ikke selv forstår hvorfor du har fått en insulinføling, bør du diskutere med diabetessykepleieren din.

Etter en insulinkontroll kan du få en såkalt recoil-effekt innen de neste 24 timene, noe som betyr at blodsukkernivået blir for høyt. Hvis det øker betydelig, er det vanligvis fordi du har spist eller drukket for mye under insulinfølingen.

Senvirkninger

Komplikasjoner som utvikler seg over en lengre perioder kan være skade på små og store blodårer. Skader på de små blodårene kan føre til nedsatt syn, nedsatt nyrefunksjon og nedsatt blodsirkulasjon og følelse i føttene.

Skader på de store blodkarene kan føre til karkrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag, og er vanligst hos type 2-diabetes.

Dårligere følelse i føttene

De tynne blodkarene i forskjellige nerver kan bli skadet av forhøyede blodsukkernivåer. Nerver kan også bli skadet direkte av høyt blodsukker. Dette kan føre til at følelsen forverres. Det er vanlig at slike nerveskader, kalt polyneuropati, kan oppstå i føttene, og det kan føre til at du ikke vet om du får gnagsår eller sår på føttene.

Øyekomplikasjoner

Hvis blodsukkernivået er for høyt i lang tid, kan de små blodkarene i øyets netthinne ta skade, noe som kalles diabetesretinopati. Det kan oppstå små blødninger som skader retinaens synsceller, og på lang sikt kan det føre til nedsatt syn. Endringene kan være små og komme snikende, slik at du ikke legger merke til dem før synet ditt har forverret seg kraftig.

Med hjelp av øyenbunnfotografering kan legen også oppdage mindre skade på netthinnenes blodkar.

Nyrene kan ta skade

Skader på nyrens små blodkar kan føre til at protein lekker ut i urinen. I utgangspunktet er det svært små mengder protein som lekker inn i urinen, og hvis du får gode blodsukkerverdier, kan skaden helbredes.

Hvis skaden på blodkarene blir verre, øker mengden protein i urinen. Samtidig reduseres nyrenes evne til å rense blodet for avfallsprodukter. Det er en tilstand som kalles nyresvikt. Ved tegn på proteinutskillelse i urinen, mikroalbuminuri, bør det tas hensyn til å holde blodsukkernivået på riktig nivå.

Hvis det er protein i urinen kan du behandles med visse typer blodtrykksmedisiner, selv om blodtrykket ditt er normalt. Hvis du også har høyt blodtrykk er det viktig å holde dette så godt som mulig, dvs. ved 135-130/85-80 mmHg.

Røyking øker risikoen for skade på blodkarene

Røyking øker risikoen for hjerteinfarkt. Hvis du har diabetes og røyker er det ekstra skadelig, risikoen for hjerteinfarkt øker da med tre til fem ganger. Det er også en økt risiko for å få fettavleiring i de store blodkarene i bena. Da blir blodsirkulasjonen i beina verre, som kan føre til vasospasmer i beina. Samtidig er det økt risiko for alvorlige sår på bein og føtter. Hvis du har diabetes og røyker, er det svært viktig å slutte å røyke for å redusere risikoen for skade på blodkarene i kroppen.

Seksuelle problemer forbundet med diabetes

Skade på blodkar som du kan få hvis du har hatt diabetes i mange år, kan blant annet påvirke blodsirkulasjon og nerver i kjønnsorganene. Dette betyr at menn har vanskelige for å få og opprettholde ereksjonen. Det finnes flere forskjellige typer legemidler som forbedrer evnen til å få ereksjon.

Kvinner kan ha et problem med redusert følelse, noe som kan føre til vanskeligheter med å få orgasme. Et annet problem kan være tørre slimhinner og vanskeligheter med å få skjeden fuktig nok. Glidemidler fra apotek kan være et godt hjelpemiddel.

Andre senvirkninger

Hvis du har hatt diabetes og forhøyet blodsukkernivå over lang tid, kan du også få problemer med andre deler av kroppen. For eksempel er det lettere å få hull i tennene. Derfor er det viktig å gå til tannlegen regelmessig, slik at tiltak kan tas tidlig. Det er viktig å ta godt vare på tennene.

Du kan også få mage- og tarmproblemer. Dette kan føre til at magesekken ikke tømmes som den skal, og at det derfor blir vanskeligere å regulere blodsukkernivået. Dette kan demonstreres ved for eksempel tidlig metthetsfølelse, kvalme etter måltid eller lave blodsukkerverdier tidlig etter måltidet. Hvis du mistenker mage- og tarmproblemer, snakk med legen din.

Kilde: 1177 Vårdguiden