Hopp til hovedinnhold

Du er her

Om diabetes

I dag er det anslått at i Norge er det over 245 000 personer diagnostisert med diabetes. Av disse er det beregnet at 28 000 har type 1 diabetes og 216 000 type 2 diabetes. Det mest alarmerende er at type 2-diabetes nå blir mer vanlig blant den yngre delen av befolkningen – barn og ungdom. Kilde FHI.

Diabetes er en alvorlig sykdom som kan føre til komplikasjoner som blindhet, hjertesykdom, hjerneslag, nyreproblemer og amputasjoner. Risikoen for hjerteinfarkt er dobbelt så høy for en person med diabetes. Personer med diabetes har samme risiko for hjerteinfarkt som en person som allerede har hatt hjerteinfarkt. Les mer om følgesykdommer

 

Hva innebærer diabetes?
Enkelt sagt forhindrer sykdommen kroppen i å konvertere sukker og stivelse fra mat til energi. Ved diabetes er kroppen ikke i stand til å produsere insulin, eller så virker ikke det produserte insulinet (såkalt insulinresistens).

Når vi spiser mat, blir insulin produsert i celler i bukspyttkjertelen. Insulinet transporterer glukose fra karbohydrater i maten til celler der det kan brukes av kroppen i form av energi. Sukker og stivelse er den mest effektive energikilden fra mat, og transporteres løst inn i blodet til alle organer og vev i kroppen som glukose.

Hvis insulin ikke blir produsert eller ikke fungerer riktig, øker mengden glukose i blodet i stedet for i cellene, noe som forårsaker de vanligste symptomene på diabetes:

Sløvhet – Karbohydrater kan ikke omdannes til energi

Hyppig vannlating – kroppen prøver å bli kvitt overflødig glukose gjennom urinen

Tørste – kroppen må kompensere kroppsvæske som går tapt av flere toalettbesøk Gjentatte infeksjoner – bakterier trives i et miljø med forhøyede blodsukkernivåer Vekttap – spesielt fremtredende ved type 1-diabetes

Synet endres – på grunn av tilfeldige endringer i formen på netthinnene


Hvilke typer diabetes finnes det?
Det finnes flere typer diabetes, der de to vanligste er type 1-diabetes og type 2-diabetes.

Ved type 1-diabetes klarer ikke cellene i bukspyttkjertelen å produsere insulin, og det er nødvendig med regelmessige insulininjeksjoner for å opprettholde en fungerende livssituasjon.

Ved type 2-diabetes er årsaken ofte vektrelatert. Hvis du er tynn, er det sannsynlig at kroppen din ikke produserer nok insulin til å konvertere karbohydratene du spiser til energi. Du trenger da kanskje tabletter og/eller insulin for å hjelpe deg med prosessen. Hvis du er overvektig, er det mer sannsynlig at insulinresistens er årsaken. Dette betyr at signaler som får kroppen til å absorbere sukker ikke virker, noe som reduserer effekten av kroppens insulinproduksjon. Ved å redusere vekten og holde seg fysisk aktiv øker insulinfølsomheten, men det kan være behov for tabletter og/eller ekstra insulin gjennom injeksjoner.

Det finnes flere typer diabetes, for eksempel graviditetsdiabetes og sekundær diabetes, men det er uvanlige tilstander, og det er behov for behandling som er fokusert på den typen tilstand.

For de som lider av diabetes, er det viktig å forsøke å opprettholde et så normalt blodsukkernivå som mulig.


Årsaken til diabetes
Årsaken til at folk rammes av type 1-diabetes er fortsatt ukjent, men man tror det er relatert til en autoimmun prosess som forårsaker at eget immunsystem bryter ned de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, som da forhindres i å produsere insulin.

Type 1-diabetes påvirker omtrent 10–15 prosent av alle personer med diabetes, og vanligvis personer under 40 år. Type 1-diabetes er til en viss grad arvelig.

Type 2-diabetes påvirker oftere eldre, men i det siste har antallet unge som er rammet økt kraftig – særlig hos personer med fedme og personer som er fysisk inaktive. Type 2-diabetes er sterkt forbundet med alvorlig fedme og en viss arvelighet. Mange med type 2-diabetes har høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå, som også øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.


Behandling
Type 1-diabetes blir alltid behandlet med insulin. En stor del av diabetesbehandlingen er basert på egenbehandling, noe som betyr at ansvaret ligger på hver pasients evne til å hjelpe seg selv med å holde diabetesen under kontroll. Det gjøres gjennom opplæring der pasientene lærer hvordan de skal håndtere diabetesen sin, og hvordan man kan unngå komplikasjoner.

Som hjelp har pasienten støtte fra personalet på helsesenteret eller spesielle diabetesmottak. Oftest behandles kompliserte diabetestilfeller gjennom primærbehandling ved det lokale helsesenteret.

Øyne og føtter kontrolleres jevnlig. Prøver og undersøkelser gjøres etter individuelle behov.

De to viktigste faktorene i behandlingen av type 2-diabetes er å spise sunt og å være fysisk aktiv. På lang sikt kan det likevel til tross for mosjon og sunn mat være nødvendig med medisiner eller til og med insulin for å kontrollere sykdommen.  De fleste med diabetes trenger en eller annen type medisin for å holde diabetesen under kontroll. Det er viktig å ta medisiner i henhold til instruksjonene som er foreskrevet, siden de er utformet for å hindre fremtidige komplikasjoner.

Sprutor

Tips for å holde diabetes under kontroll
For alle med diabetes er det viktig å være aktiv og spise regelmessig og sunt.

  • Ha en sunn vekt. Hvis du reduserer vekten din hvis du er overvektig, forbedrer du helsen din, og det holder diabetesen din under kontroll.
  • Spis regelmessig, og tenk også på at størrelsen på porsjonen påvirker energiinntaket.
  • Vær fysisk aktiv. Fysisk aktivitet forbedrer insulinfølsomheten.
  • Hold blodsukkernivået under kontroll. Det beskytter øyne, nyrer og føtter.
  • Hold kolesterolnivået under kontroll. En god verdi beskytter hjertet.
  • Sjekk blodtrykket jevnlig. En god verdi beskytter hjertet og nyrene.
  • Unngå å røyke. Røyking er skadelig, spesielt for diabetikere.

Fakta og myter om diabetes

"Diabetes er ikke alvorlig, det finnes jo insulin"
Diabetes er en alvorlig og kronisk sykdom. Ved begge typer diabetes (type 1 og type 2) finnes det en økt risiko for å utvikle visse typer komplikasjoner. Oppdagelsen av insulin betyr at diabetikere i dag ofte kan leve et langt og godt liv, men selve insulinet er ingen kur mot sykdommen.

"Hvis du har diabetes, kan du ikke spise sukker"
Dietten for diabetikere er egentlig ikke spesielt forskjellig fra kostholdet som alle bør spise – et sunt og balansert kosthold. Selvsagt kan alle med diabetes spise sukker eller en liten godbit fra tid til annen, innenfor rammen av et sunt og balansert kosthold.

"Har du diabetes må du spise på faste tider"
Du bestemmer selv på hvilke tider du vil spise. Anbefalinger sier at tre måltider om dagen og en til to mellommåltider kan være fordelaktige, men dette er individuelt og bør tilpasses den enkelte. Det viktigste er å være klar over hvordan ulike matvarer påvirker blodsukkeret. Leser du næringsinnholdet og tester blodsukkeret ditt før hvert måltid er mye gjort. En tommelfingerregel kan være å alltid teste blodsukkeret ditt før måltidet, og deretter to timer etter måltidet. Deretter vil du finne ut hvor mye blodsukkeret ditt har blitt påvirket av hva du har spist.