Tre steg i utviklingen av diabetes type 1

Alle som utvikler diabetes type 1 (T1D), bærer disse HLA-genene i kromosom 6. Sykdommen er autoimmun og har ingenting med type 2-diabetes å gjøre. Selv om 20 prosent av befolkningen er bærer av disse genene, er det bare en liten del som utvikler diabetes type 1 (mindre enn 3 prosent). For slektninger til type 1-diabetikere er risikoen dobbelt så stor (omtrent 6 prosent), og risikoen er høyest ved lav alder. Etter at den autoimmune reaksjonen mot betacellene er utløst, har også barn et raskere sykdomsforløp.

Betacellene i bukspyttkjertelen angripes av vårt eget immunforsvar. Dette skjer bare hos en liten andel av de som bærer på risikogenene. TrialNet forsøker å identifisere disse personene før de utvikler diabetes.

Om immunforsvaret har gått til angrep på betacellene, kan man påvise antistoffer i blodet. Disse faresignalene kan finnes i blodet i mange år før sykdommen viser seg. Antistoffene viser at immunsystemet har begynt å angripe cellene som produserer insulin. Om angrepet fullføres, er diabetes type 1 et faktum. I dag vet vi at mer enn 50 prosent av voksne og ca 70 prosent av barn som har to eller flere antistoffer i blodet, vil utvikle diabetes type 1.

Antistoffene kan påvises i en enkel blodprøve, og det holder med en dråpe blod. Om blodprøven viser to eller flere antistoffer, må man forsøke å unngå at personen utvikler diabetes med syre i blodet, kaloritap, akutt tørst og hyppige toalettbesøk.

Første trinn – normalt blodsukker

I første trinn har man påvist antistoffer i blodet, men det er fortsatt tilstrekkelig mange betaceller igjen som produserer nok insulin til å holde blodsukkeret på riktig nivå.

Andre trinn – nedsatt glukosetoleranse

I dette trinnet finnes det to eller flere antistoffer i blodet og antall betaceller er redusert. Dette fører til redusert glukosetoleranse. Blodsukkernivået varierer, spesielt etter måltider, men fortsatt opplever personen selv ingen symptomer.

Tredje trinn – diagnose

I det siste trinnet finnes det fremdeles antistoffer i blodet, men noen av disse kan ha blitt borte etter hvert som betacellene er ødelagt. Antall betaceller er nå så lavt at blodsukkeret stiger kraftig, og dette gir symptom på diabetes. Typiske system er trøtthet, generelt ubehag, vekttap, tørst og hyppig vannlating.

TrialNet er basert på at man skal kunne identifisere disse personene før de utvikler diabetes.

Kilde: TrialNet