Test deg selv: Er du i faresonen?

Diabetes type 1 får du gjerne helt uavhengig av livsstil. For diabetes type 2 er genene dine en vesentlig risikofaktor, men her kan også livsstilen din være med å påvirke risikoen. Heldigvis betyr det at sykdommen er mulig å forebygge om du kjenner til risikofaktorene.

Diabetes type 1 oppstår vanligvis i relativt ung alder. Ved diabetes type 1 slutter bukspyttkjertelen å produsere insulin, og du vil være avhengig av å få tilført insulin resten av livet. Vi er ikke sikre på hva som forårsaker diabetes type 1. Sykdommen har en viss arvelig komponent, men ikke i like stor grad som diabetes type 2.

Diabetes type 2 er den klart mest vanlige diabetes-typen. Diabetes type 2 innebærer at bukspyttkjertelen produserer mindre insulin enn kroppen trenger, eller at kroppen ikke klarer å nyttiggjøre seg insulinet på en god nok måte. Sykdommen oppstår gjerne senere i livet. Sykdommen er arvelig, og sannsynkligheten for å få diabetes type 2 er klart høyere om du har en slektning som har sykdommen. Men i tillegg ser vi at diabetes type 2 i større grad rammer mennesker som er inaktive og overvektige.

1. Diabetes i nær familie

Om en av foreldrene dine har diabetes tpe 2, har du nærmere 40 prosent risiko for selv å utvikle sykdommen. Om begge foreldrene dine har diabetes type 2, er risikoen for at du også utvikler sykdommen nærmere 80 prosent. Dermed er arvelighet den viktigste risikofaktoren. Likevel er det viktig å være klar over to ting:

• Med en sunn livsstil med mosjon og et riktig kosthold, reduserer du risikoen for å utvikle sykdommen. Dette gjelder uansett om du har en genetisk disposisjon eller ei.
• Det er høyt blodsukker over tid som forårsaker de fleste alvorlige komplikasjonene ved sykdommen, og diabetes utvikler seg gjerne over tid. Det betyr at det er viktig å være føre var og oppdage sykdommen tidlig. Jo før du får diagnosen, jo større er muligheten for å forebygge komplikasjoner og bremse utviklingen av sykdommen.

2. Overvekt og kosthold

All forskning tilsier at overvekt og fedme øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Dette gjelder uansett om du er genetisk disponert for sykdommen eller ei, men du må naturligvis være ekstra forsiktig om du har nære slektninger med diabetes.

Det er en myte at sjokolade og godteri kan føre til diabetes. Men om du først har fått påvist diabetes type 2, er det viktig å bytte ut raske karbohydrater fra godteri med langsomme karbohydrater. De raske karbohydaratene får nemlig blodsukkeret til å stige raskt, og for en diabetiker greier ikke kroppen å regulere dette like godt.

Vektnedgang kan hjelpe deg å holde blodsukkeret under kontroll, og dermed redusere konsekvensene av diabetesen din. I enkelte tilfeller kan vektnedgang og endret kosthold bidra i så stor grad at mange opplever "å bli helt friske fra sykdommen".

3. Inaktivitet

Alle har godt av å holde seg i bevegelse og å holde seg i for, men dette er spesielt viktig om du har fått påvist diabetes eller om du har flere av risikofaktorene. Når du er fysisk aktiv, øker nemlig aktiviteten i de muskelcellene som forbrenner sukker. Derfor anbefales det ofte at du går en tur etter hvert måltid. Du kan ogås ha utbytte av styrketrening, da dette kan øke muskelcellens aktivitet på sikt.

Det er ikke nødvendig å gå på helsestudio.Gå en tur hver dag, gjerne litt raskere enn du er vant med. Gå trappene i stedet for å ta heis. Gå til og fra jobb i stedet for å ta bussen. Alle monner drar.

4. Kutt ut røyken

De fleste har vel fått med seg at røyking og snusing ikke er så bra for kroppen. Men tobakken inneholder i tillegg stoffer som kan ødelegge insulincellene. Dette kan føre til insulinresistens, og denne effekten ser ut til å være helt uavhengig av overvekt og fysisk aktivitet. Derfor er det viktig å legge fra seg sigaretter og snus, og særlig om du er i faresonen for diabetes.

Symptomer

Om du er i faresonen for å utvikle diabetes, er det noen symptomer du skal være spesielt på vakt for:

• Tørste
• Slapphet og tretthet
• Plutselig og uforklarlig vekttap
• Stadig behov for å tisse
• Svekket syn eller synsforstyrrelser
• Langsom tilheling av sår
• Betennelser og infeksjoner som heles sakte

Symptomene er gjerne veldig tydelige om du får diabetes type 1. Ved diabetes type 2 er symptomene mindre uttalte, og vi antar at mange har diabetes type 2 uten en gang å vite om det. Om du er i tvil, kan du kontakte fastlegen din for å få målt blodsukkeret. Det er i hovedsak tre ulike målinger som brukes for å påvise diabetes

• Fastende blodsukker. En verdi over 7.0 mmol/l viser at man har diabetes.
• Langtidsblodsukker (HBA1C). En verdi over 6,5 prosent viser at man har utviklet diabetes.
• Glukosebelastningstest. Man drikker 75 gram glukose (sukker) og måler blodsukkerverdien etter to timer. Om man fortsatt har mer enn 11,1 mmol/l viser det at man har diabetes.