Når mitokondriene ikke kan holde styr på tiden

Mitokondriene er ovale organeller i cellenes cytoplasma og produserer energirike forbindelser som alle celler trenger for å utføre oppgavene sine. Nå viser ny forskning at muskelcellene hos pasienter med diabetes type 2 kan ha problemer med sin indre biologiske klokke, og at dette forstyrrer kommunikasjonen mellom cellene og mitokondriene.

Nesten alle celler i kroppen regulerer sine bilogiske prosesser innenfor en 24-timers syklus. Litt forenklet kan man si at cellens bilogiske klokke skrur av og på ulike gener avhengig av om det er natt eller dag.

Cellene kan frigjøre kortisol når du våkner, deretter øker blodtrykket. På formiddagen er vi gjerne mest årvåkne, mens vi er bedre på reaksjonsevne og koordinering litt senere på dagen. Utpå kvelden er blodtrykket på sitt høyeste, og kroppen frigjør melatonin som setter kroppen i hvilekodus og gjør oss klar for nattesøvnen.

Om din sirkadiske klokke går litt for fort, er du et A-menneske som blir trøtt tidlig, men til gjengjeld våkner frisk og rask neste morgen. Om din sirkadiske går sakte, er du et B-menneske som kan holde det gående til langt på kveld (eller natt), men som til gjengjeld synes det er ordentlig hardt å stå opp om morgenen.

Diabetes og døgnrytme

Nå viser en studie ved Karolinska Institutet og Københavns Universitet at skjelettmuskulaturen hos mennesker med diabetes type 2 har en annen døgnrytme enn hos friske individer. Forskerne tror dette skyldes en svikt i kommunikasjonen mellom cellenes klokkestyrte gener og mitokondriene som er cellenes "kraftverk".

Der forskerne ser et problem, ser de også en mulighet. – Nå håper vi at denne forskningen kan sette oss i stand til å finjustere tidspunktene for behandling og medisinering av diabetes, sier professor Juleen Zierath ved Karolinska Institutet. – Enkelte diabeteslegemidler fungerer gjennom å påvirke mitokondriene, og denne studien kan bety at virkningen av legemidlene kan være avhengig av når på døgnet de settes.

Kosthold og mosjon

– Mennesker med diabetes type 2 blir ofte bedt om å endre kosthold og mosjon som en del av behandlingen, sier Brendan Gabriel som også er forsker ved Karolinska Institutet. – Men både kostholdsendringer og endringer i fysisk aktivitet kan påvirke klokkegenene og mitokondriene.

Tidligere studier har vist at søvnproblemer er assosiert med en risiko for å utvikle diabetes type 2, og nå kan det se ut som om forskerne har funnet denne sammenhengen.

Vi har det best i én tidssone

Vi vet alle hvordan kroppen har det når vår indre klokke kommer i ulage, for eksempel ved jetlag, skiftarbeid – eller bleieskiftarbeid ... Nå antyder forskningen at cellene våre har det på samme måte.