Publisert 16 september 2022

Normalt skiller vi mellom to typer diabetes. Om du har diabetes, har du enten diabetes type 1 eller type 2. Nå mener stadig flere forskere at det finnes fire eller fem ulike typer diabetes, og at det er viktig å skille mellom disse for å sikre at pasientene får riktig behandling.

Diabetes er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig. I utgangspunktet kan man stille diagnosen gjennom en enkelt blodprøve. Men hyperglykemi eller høyt blodsukker kan trolig utløses av flere ulike faktorer, hvor både arv og miljø kan spille inn.

Jo mer vi vet om hvilke faktorer som gir hyperglykemi hos den enkelte pasient, jo mer effektivt, nøyaktig og målrettet kan vi behandle sykdommen.

I en svensk studie fra 2018 publisert i The Lancet, identifiserte forskerne fem ulike kategorier av diabetes type 2 basert på likheter og ulikheter i

  • antistoffer (glutamate decaroxylas antibodies)
  • alder ved stilt diagnose
  • BMI
  • Langtidsblodsukker HbA1c
  • Funksjonsnivå for beta-celler
  • Insulinresistens

Når de analyserte disse seks variablene på nærmere 10 000 svenske pasienter med en diabetes-diagnose, kunne de dele pasientene inn i fem ulike grupper med relativt like karakteristikker og relativt lik risiko for komplikasjoner. Ved å gi pasientene en mer tilpasset og skreddersydd behandling, håper forskerne å redusere antall pasienter som får alvorlige komplikasjoner av sykdommen eller å redusere alvorlighetsgraden av komplikasjonene.

En av gruppene hadde for eksempel en høyere grad av insulinresistens enn de andre, og her var også risikoen for nyresvikt mye høyere. En annen gruppe hadde mye høyere risiko for å utvikle diabetesretinopati. Ved å målrette behandlingen mot de mest sannsynlige komplikasjonene, kan forhåpentligvis flere få beholde både nyrefunksjonen og synet.

Genetiske variasjoner

Nå har en gruppe forskere arbeidet videre med klassifiseringene. Ved hjelp av genetiske analyser har forskerne ikke bare bekreftet at det er reelle forskjeller mellom de ulike kategoriene, men også vært i stand til å lage en robust inndeling hvor både årsak og behandling blir tatt hensyn til.

Jose Florez er professor i medisin ved Harvard Medical School og leder endokrinologiavdelingen ved Massachusetts General Hospital. Han regnes som en av verdens fremste diabetes-forskere, og han presenterte nylig disse funnene på en diabeteskonferanse i Bergen.

Her er de fem variantene:

Type Beskrivelse
Variant 1:
Betaceller
Lite insulin i blodet og redusert respons på glukosestimulering, med høye nivåer av proinsulin. Dette indikerer betaceller under stress, noe som forklarer den reduserte insulinproduksjonen.
Variant 2:
Proinsulin
Lite insulin i blodet og redusert respons på gluukosestimulering, men med lave nivå er av proinsulin. Dette indikerer at betacellene i bukspyttkjertelen IKKE kan produsere insulin.
Variant 3:
Fedme
Har høy BMI og mye kroppsfett, spesielt rundt mage og hofter. Har mye insulin i blodet. Dette er en tilstand som kjennetegnes av fettopphopning.

Variant 4:
Lipodystrofi

Har lav BMI og lite fett rundt magen. Har likevel for høye nivåer av insulin i blodet. Dette er også en tilstand av fettopphopning, men som skiller seg vesentlig fra variant 3.

Variant 5:
Lever/lipid

Har for lite triglyserider i blodet. I stedet samles triglyseridene i leveren. Har også høye insulinnivåer i blodet.


Forskerne er enige om at de ulike variantene må få ulik behandling. Per i dag vet vi likevel ikke nok om hvilken behandling som fungerer best for hver enkelt variant. Det kan også bli aktuelt å utarbeide kostråd som er bedre tilpasset genetikken til den enkelte pasienten, i stedet for at alle får samme anbefaling.

Flere typologier

I og med at det ikke er klart hvilken behandling som passer best til den enkelte variant, er det også noen forskere som tar til orde for en annen inndeling. Et av de viktigste forslagene er en mer symptom-fokusert inndeling:

  • Alvorlig autoimmun
  • Alvorlig insulinmangel
  • Alvorlig insulinresistent
  • Mild fedmeassosiert
  • Mild aldersassosiert

Det eneste som er sikkert er at det vil bli forsket mer på disse undergruppene og at denne forskningen vil føre til bedre behandling, mer treffsikker behandling og færre komplikasjoner i fremtiden.

Målsetningen er at vi i fremtiden ikke lenger skal behandle alle med diabetes type 2 på samme måte, men treffe en mer presis diagnose og tilby hver enkelt pasient en tilpasset behandling som treffer enda bedre enn i dag.

Lignende artikler