Må oppdatere anbefalingene
De gjeldende faglige retningslinjene for behandling av diabetes, ble utgitt i 2016. Anbefalingen ble sist oppdatert i 2019. Nå har vi ny kunnskap om hvilken behandling som fungerer best, men retningslinjene står i veien for legene når de ønsker å gi best mulig behandling.
Forskningen på diabetes går stadig fremover. Diabetes Wellness har som visjon å finne en endelig kur for diabetes, men støtter samtidig forskning som kan gjøre det enklere å leve med diabetes eller kan bidra til å unngå noen av de alvorlige komplikasjonene til sykdommen.
Nå viser stadig flere studier at våre nasjonale retningslinjer for bruk av blodsukkersenkende legemidler ved type 2-diabetes er i utakt med de gjeldende internasjonale anbefalingene.
I en artikkel i Tidsskriftet for den Norske Legeforening, skriver professor Kåre Birkeland m.fl. om de nye internasjonale anbefalingene.
Nytt hovedmål
Vektreduksjon som følge av intensiv kalorirestriksjon eller til og med kirurgisk behandling, har så stor effekt på diabetes type 2 at det foreslås som nytt hovedmål.
I tillegg omtaler artikkelen ulike blodsukkersenkende medikamenter som ser ut til å redusere både hjerte- og karsykdommer og nyresvikt.
Sist, men ikke minst, vises det til dokumentasjon av nye legemidler som er svært mye mer effektive til å redusere blodsukker og vekt enn de legemidlene vi i hovedsak bruker i dag.
Kan ikke gi ny medisin på resept
Årsaken til at det er så viktig å få oppdatert de nasjonale anbefalingene nå, er at disse også ligger til grunn for hvilke medisiner legene kan skrive ut.
Legene må nemlig ta hensyn til gjeldende retningslinjer og refusjonsregler når de skriver ut resepter, og disse forutsetter at medikamentet bare benyttes for godkjente indikasjoner i de gjeldende anbefalingene.
Vi kan håpe at indikasjoner, refusjonsregler og nasjonale anbefalinger bringes nærmere den kunnskapen som de internasjonale retningslinjene representerer.
— Fra artikkelen
Vårt fremste ønske
Den viktigste anbefalingen i artikkelen er at norske leger så snart som mulig må kunne tilby diabetes-pasienter en SGLT2-hemmer som har dokumentert god hjerte- og nyrebeskyttende effekt til pasienter med kjent hjerte, kar- eller nyresykdom.
Forfatterne mener også at det bør være mulig å skrive ut GLP1-reseptoragonister til pasienter med fedme, selv om kost-nytte-effekten her trolig er noe mer usikker.
Leger som behandler personer med type 2-diabetes anbefaler allerede vektreduksjon, men vi vet alle hvor vanskelig det kan være å gå ned i vekt. Når sykdommen medfører potensielt livstruende komplikasjoner, bør det være mulig for legene å tilby "hjelp i pilleform" til de som må gå ned i vekt.
Lover justeringer
I et svar fra seniorrådgiver Anna Randby og Monica Sørensen, lover Helseidrektoratet at retningslinjene skal justeres.
De påpeker at vektreduksjon i mange tilfeller kan bremse utviklingen av diabetessykdom, og at mange kan leve som friske eller tilnærmet friske i flere år om man går tilstrekkelig ned i vekt.
En mulig endring i den kommende revisjonen av de nasjonale retningslinjene, vil derfor være et større fokus på å reversere sykdommen, i stedet for bare å kontrollere symptomene.
De skriver også at de, uavhengig av den pågående revisjonen av retningslinjene, har vedtatt refusjon for SGLT-2-hemmere som førstevalg sammen med metformin til pasienter med både diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom eller nyresykdom. Denne endringen vil tre i kraft nå i april.
Lignende artikler
