Kan corona føre til diabetes?

Det kan være tøft å gjennomgå en corona-infeksjon, og enkelte har helseplager fra sykdommen i lang tid etterpå. Nå frykter leger at en korona-infeksjon også kan utløse diabetes.

I en studie publisert i Diabetes, Obesity and Metabolism like før jul, viste en verdensomspennende analyse at inntil 14,4 prosent av pasienter som hadde vært innlagt på sykehus med en corona-infeksjon, også utviklet diabetes. I en tidligere studie gjort på SARS-pasienter (SARS er et virus som ligner på Covid-19), utviklet 20 av 39 undersøkte pasienter diabetes for første gang like etter gjennomgått sykdom. Spørsmålet er ikke lenger om det er en sammenheng, men om det er korona-viruset som forårsaker diabetes eller om korona-infeksjonen bare utløser en underliggende diabetes som uansett ville blitt oppdaget før eller senere.

Vi vet at mennesker med høy risiko for diabetes type 2 kan ha en ubalanse mellom diabetesproduksjonen og insulintoleransen allerede fra fødselen av. For mange kan tilstanden likevel være i tilstrekkelig balanse inntil langt inn i pensjonsalderen, før de plutselig "utvikler" diabetes. Overvekt, mangel på mosjon eller dårlig kosthold kan føre til at denne balansen forverres og man utvikler diabetes i ung alder. Kan det samme skje i kroppen etter en corona-infeksjon?

Diabetes type 1

Vi vet fra før at diabetes type 1 ofte diagnostiseres etter akutt sykdom eller en alvorlig sykdomstiltand, for eksempel en influensa. Årsaken er trolig at kroppens immunforsvar aktiveres og at produksjonen av flere typer antistoffer øker. Også stoffer som angriper øyene i bukspyttkjertelen son produsere insulin. Et slikt angrep kan resultere i akutt hypoglykemi. Når sykdomstilstanden går tilbake, ser vi ofte at insulinproduksjonen kommer tilbake – i alle fall til en viss grad. I slike tilfeller er det likevel vanlig at insulinproduksjonen faller under kritisk nivå etter 1-10 år, og at pasienten deretter må få injeksjoner med insulin.

Diabetes type 2

Foreløpig har vi ikke sett en tilsvarende sammenheng mellom akutt eller alvorlig sykdom og diabetes type 2. Legene har nå tre teorier på hvorfor en corona-infeksjon kan føre til en diabetes-diagnose:

• Personen hadde allerede diabetes type 2, men sykdommen var ikke oppdaget eller diagnostisert enda. Vi vet at svært mange har uoppdaget diabetes.
• Personen hadde prediabetes, og corona-sykdommen, antistoffene eller behandlingen gjorde at tilstanden utviklet seg til diabetes. Dette kan for eksempel skje ved at stoffene i kroppen påvirker insulinresistansen akkurat nok til at en lett redusert insulinproduksjon ikke lenger er tilstrekkelig, og blodsukkeret skyter i været.
• Personen kan ha vært genetisk disponert for diabetes uten å ha utviklet sykdommen, kanskje hjulpet av et godt kosthold, fysisk aktivitet og en fornuftig kroppsmasseindeks. Så har en kombinasjon av covid-sykdommen og medisinen påvirket insulintoleransen. Normalt ville bukspyttkjertelen da øke produksjonen av insulin, men på grunn av den genetiske predisposisjonen var økningen ikke tilstrekkelig.

Samtidig må vi huske at corona-viruset hittil har rammet eldre mennesker i stor grad, og en betydelig andel av disse ville trolig ha utviklet en eller annen form for diabetes-tilstand i løpet av en tiårsperiode uavhengig av corona-infeksjonen.

En ny type diabetes?

I et brev til New England Journal of Medicine spør en gruppe leger ved King's College i London om deres funn i verste fall kan tyde på en ny type diabetes. De fant høye nivå av blodsukker og ketoner hos corona-pasienter. Ketoner er et stoff kroppen gjerne bruker til energi når den ikke har nok insulin til å bryte ned sukker. Begge deler tydet på diabetes, men pasientene hadde ikke klassiske tegn på type 2-diabetes og ingen av markørene til type 1-diabetes. Om det ikke er slik at corona-viruset utløser en underliggende sykdom eller en genetisk disposisjon, er det rett og slett slik at corona-viruset kan gi diabetes hos ellers helt friske pasienter?

Flere av organene i kroppen som kontrollerer blodsukkernivået bruker et enzym som kalles ACE2. Vi vet også at corona-viruset bruker nettopp ACE2 for å trenge inn i og infisere celler. Kan det være at corona-viruset ødelegger de insulinproduserende cellene eller kommunikasjonen mellom disse cellene? I så fall er det snakk om en helt ny type diabetes. Men coronaviruset er helt nytt, og det gjenstår mye forskning.

Enn så lenge kan vi ikke gjøre annet enn å følge de viktige rådene for å unngå smitte (hold avstand, bruk munnbind, begrens sosial kontakt, test deg om du har symptomer) og rådene for å redusere risikoen for diabetes (fysisk aktivitet, sunt kosthold, unngå overvekt).

Hva bør du passe på?

Om du har hatt corona, bør du være spesielt oppmerksom på følgende symptomer:

• Hyppig vannlating. Må du opp om natten for å tisse eller tisser du oftere enn vanlig i løpet av dagen?
• Tørr munn, tørsthet, særlig om det er kombinert med lettere synsforstyrrelser (tåkesyn).
• Sår som hele sakte.
• Utmattelse og tretthet (selv om det kan være vanlig etter corona uavhengig av diabetes).
• Økt antall infeksjoner.
• Uforklaring vekttap.

Har du gjennomgått corona-sykdom og er i risikogruppen for diabetes – enten fordi du har personer i nær familie som har diabetes, fordi du er fysisk inaktiv eller overvektig – bør du ta grep med en gang. Det er mye smartere å endre livsstil før du får diabetes enn å vente til du har fått diagnosen. Og selv om du ikke er i risikogruppen, er det aldri feil å gå ned i vekt, komme i bedre fysisk form og spise sunt.