Fortsatt dør barn av diabetes – helt unødvendig

Det er over 100 år siden at forskeren Frederick Banting oppdaget insulinet. "Insulin tilhører ikke meg, det tilhører verden!" sa han. Han mente nemlig at alle som trenger det, skulle få tilgang til den livreddende medisinen. Men slik ble det ikke.

Før insulinet kom på markedet, var diabetesdiagnosen en dødsdom. Dermed kunne Frederick Banting og kollegaen Charles Best lett ha tjent seg søkkrik på oppdagelsen. I stedet valgte de å selge patentet til universitetet i Toronto der de jobbet. Prisen? En symbolsk sum på en dollar hver.

Halvparten av barna får ikke hjelp

I Norge og de fleste andre velstående land, kan et barn med diabetes regne med å leve like lenge som andre barn. Medisinen gjør det mulig å holde blodsukkeret stabilt, og et godt helsevesen sørger for å behandle de fleste følgesykdommer.

I fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika er situasjonen en helt annen. På landsbygda er det nesten umulig å få tak i insulin. Det kan til og med være vanskelig å få tak i på de store sykehusene.

Og selv om du skulle være så heldig å få tak i insulin, er det dyrt. De færreste familier har mulighet til å betale tusenvis av kroner hver måned for medisin.

Mangel på insulin også i vestlige land

Det er ikke bare i den tredje verden at barn mangler tilgang på livsviktige medisiner. I USA er insulin svært dyrt, og de færreste er avhengig av en god helseforsikring for å betale for medisinen. Men helseforsikring er ikke obligatorisk, og svært mange fattige familier tar seg ikke råd til en slik forsikring.

Det er anslått at produksjonskostnaden for en dose insulin ligger på rundt fem dollar. Utsalgsprisen for en slik dose er nå oppe i nærmere 300 dollar, etter at prisene har steget nærmere 1400 prosent de siste 20 årene.

Misbruker monopolmakt

Det er tre store produsenter som i praksis har monopol på insulin i USA; Eli Lilly, Sanofi og Novo Nordisk. Det er heller ingen prisregulering i USA, og produsentene kan sette prisen slik de vil. Konkurransen mellom selskapene er helt fraværende.

Selv om Frederick Banting og Charles Best ønsket at patentet skulle tilhøre oss alle, har disse tre selskapene greid å lage hvert sitt patent som de har fornyet gjentatte ganger de siste 90 årene ved å gjøre stadige små endringer. Dermed unngår de at noen skal lage rimelige generiske kopier.

Konsekvensen er at halvparten av alle barn med diabetes, ikke får tilgang til insulin – noe som fører til mye unødvendig lidelse og død.

Virkeligheten er brutal

Et barn med diabetes type 1 har nesten ingen mulighet til å overleve på landsbygda i Afrika.

"På landsbygda er helsetjenesten dårlig utbygd, og de få helsearbeiderne som fins, mangler kunnskap," forteller Ahmed Madar fra Universitetet i Oslo til Apollon. "Diabetes er en vanskelig sykdom å diagnostisere, og mange får aldri noen diagnose."

Om du likevel er "så heldig" at du får en diagnose, er sannsynligheten for at familien din får tak i insulin og har råd til å betale for det, tilnærmet null.

"Tilgangen til grunnleggende helsetjenester og dermed muligheten til god helse, er ulikt fordelt i verden. De med utdanning og god inntekt vil få behandling – mange andre ikke," forklarer Madar. "Og det er ikke annerledes om du har diabetes."