Forsker Bibbi Smide formidler kunnskap om diabetes i flere land

Diabetesforsker Bibbi Smide har jobbet med diabetes i store deler av yrkeslivet sitt. Som utdannet sykepleier og lærer i sykepleie ble forskning en naturlig del av arbeidet hennes. Hun har undervist vordende diabetessykepleiere i blant annet Tanzania, Kenya og Abu Dhabi. I dag er hun pensjonist og formidler sin kunnskap om diabetes gjennom malerier.

Bibbi Smide, 75, har jobbet med diabetes store deler av livet. Hun var ferdig utdannet sykepleier i 1966 og har flere år innen forskning på diabetesomsorg bak seg. Hun har undervist i diabetes i flere land, samt i Uppsala. For det meste har det handlet om hvordan sykepleiere på de forskjellige stedene i sin tur skulle undervise personer med diabetes. På Bibbis CV står det ikke bare diabetesforsker, men også universitetslektor, dosent, pedagog, lærer, forfatter og kunstner. Siden begynnelsen av 1990-tallet har hun forsket på egenomsorg ved diabetes, og i årenes løp har hun jobbet i blant annet Tanzania, Kenya og Abu Dhabi. Først ble det en tur til Kenya, før hun utdannet seg som lærer i sykepleie og dro til Tanzania på 1990-tallet.

Lærer i sykepleie ved universitetssykehuset i Tanzania

Bibbi dro til Tanzania fordi mannen hennes jobbet der og hun selv ikke hadde noe å gjøre. Med Bibbis tidligere erfaring som sykepleier og lærer i sykepleie og hennes store interesse for omsorgsforskning mente en kollega i Sverige at hun burde begynne å forske på diabetes og egenomsorg. Ettersom hun også hadde studert pedagogikk, ble hun straks ansatt som lærer i sykepleie ved universitetssykehuset i Dar-es-Salaam, hvor hun fikk mulighet til å samarbeide med den engelske diabetesforskeren professor Mc Larty.
– Diabetes ble regnet som en uvanlig sykdom i Afrika frem til 1950-tallet. Situasjonen har imidlertid endret seg de siste 40–50 årene. Den første læreboken om diabetes i Afrika kom ut i 1997. Det er først og fremst diabetes type 2 som øker i utviklingslandene. Økningen skyldes mest sannsynlig den raske forflytningen fra landsbygda til større byer. Mange som flytter til byene, får en usunn livsstil med endrede kostvaner og mindre fysisk aktivitet. Kombinasjonen av dette kan føre til en økning av diabetes type 2. Stresset kan også påvirke blodsukkeret. I mange land kan personer som flytter fra livsstilen på landsbygda til tempoet i storbyen oppleve stress, og det kan gi seg utslag i for høyt blodsukker, sier Bibbi.
I Tanzania var diabetes tidligere en svært alvorlig sykdom. I de årene Bibbi var i Tanzania, hendte det at personer med diabetes kom til mottaket på sykehuset og opplevde at det ikke var noen medisiner å få den dagen, verken insulin eller tabletter. Pasientene hadde ikke noe annet valg enn å gå til private apoteker, hvor de måtte betale kostnadene selv. Iblant fikk barn med diabetes type 1 hjelp av landsbyboerne til å kjøpe det livsnødvendige insulinet.
I 2000 forsvarte hun sin doktoravhandling i diabetes, «Self-care, foot problems and health in Tanzanian diabetic patients and comparisons with matched Swedish diabetic patients». Det overordnede målet var å studere egenomsorg, fotproblemer og selvopplevd helse hos 150 tanzanianske diabetespasienter og sammenligne dem med kjønns- og aldersmatchede svenske diabetespasienter fra et område i Midt-Sverige. Bibbi husker at det var kun én person i den undersøkte gruppen i Tanzania som hadde mulighet til å måle sitt eget blodsukker. Det var en eldre mann som hadde fått et blodsukkerapparat i gave av barna sine. Det var han utrolig stolt over.
I en tiårsperiode var Bibbi i Tanzania litt til og fra, den siste gangen var i 2006. I 2003 ble det åpnet en ny diabetesklinikk ved universitetssykehuset, som erstattet den gamle som hadde vært der siden 1970-tallet. Den nye klinikken har personale med spesialutdanning innen diabetes. Tanzanias diabetesorganisasjon har deltatt i utviklingen, og det er opprettet egne diabetesklinikker i de forskjellige områdene.
Etter disputasen fikk Bibbi en lektorstilling ved Uppsala universitet, ble dosent i 2008 og fortsatte å forske.

Erfaringer fra Abu Dhabi

I 2014 sto Abu Dhabi for tur. I ett år pendlet hun dit for å utdanne sykepleiere som tok et ettårig kurs for å bli diabetessykepleiere. Kurset ble gjennomført i samarbeid med lærere fra Malmö og Lunds universitet. I Abu Dhabi har ca. 19 prosent av befolkningen diabetes type 2. Behovet for kvalifiserte diabetessykepleiere var stort. Kurset handlet i stor grad om hvordan personer med diabetes kan lære om egen sykdom. Voksenopplæringen – hvordan foregikk den?
– Studentene arbeidet i grupper, der kvinnelige og mannlige studenter jobbet sammen. Mange pasienter i Abu Dhabi får nyrekomplikasjoner, som i mange tilfeller krever dialyse. I utdanningen av de vordende sykepleierne jobbet de mye med hvordan pasientene kunne utsette eller unngå nettopp senkomplikasjoner. Det var utrolig interessant å følge studentenes utvikling, fra å sitte og høre på en foreleser til selv å ta aktivt del i undervisningen. Vi jobbet hele tiden med å gi studentene en dypere innsikt i hvordan man lærer om egen sykdom som voksen, forklarer Bibbi.

Den voksnes læring om diabetes

Bibbi har fremfor alt arbeidet med hvordan voksne med diabetes type 2 lærer om egen sykdom. Hvordan kan opplæringen gjennomføres slik at personen selv forstår hva som er viktig? Hvilken betydning har livsstil? Hvordan henger det sammen? Når øker blodsukkeret? Har det noen betydning at jeg trener? Hvilken type trening passer for meg? For å holde seg frisk er det viktig at personen selv får innsikt i hva som spiller inn.
– Det store spørsmålet er da hvordan man får den innsikten. En måte kan være å bruke sitt eget blodsukkerapparat som pedagogisk hjelpemiddel. Det innebærer at man måler blodsukkeret, går en tur og måler blodsukkeret etter turen for å se hva som skjer.  For noen kan det fungere å ta flere situps om dagen eller sitte på en stol og reise seg flere ganger i litt raskt tempo. Hva skjer da med blodsukkeret? Man kan gjøre det samme med kosten – hva er bra for akkurat meg? Jo mer man vet og forstår om hva som påvirker eget blodsukker, desto friskere kan man bli, fortsetter Bibbi.

Bibbi holder seg frisk med middelhavskost

Bibbi forteller at hun selv føler seg best når hun spiser middelhavskost, dvs. mye frukt og grønnsaker. Hun bestemmer umiddelbart hvor mye mat som skal være på tallerkenen, og forsyner seg aldri to ganger. En gang iblant unner hun seg en kakebit til kaffen, men ikke hver dag. En vanlig hverdag for Bibbi er stressfri, og hun starter dagen med en hyggelig frokost og avisen. Så går hun og mannen tur og kommer hjem ved lunsjtider. Da spiser de mye grønnsaker og bare noe lett til kvelds. Siden Bibbi er engasjert i mange foreninger, er det ofte møter om ettermiddagen.

Kunstinteresse siden barndommen

Bibbi har vært interessert i kunst fra hun var ganske liten og begynte med oljemaling allerede i gymnastiden. Siden har jobben tatt mye tid, og Bibbi har kun malt et bilde i året, omtrent. Som pensjonist har malingen blitt en del av hverdagen. Hun har tenkt i baner som:
«Hvordan kan jeg bruke min kunnskap om diabetes, og hvordan kan jeg illustrere sykdommen i et maleri?»
– Hvilket forhold har jeg til det malte bildet? Hvordan kan bildet tolkes? Jeg har forsøkt å fange opp noe i malingen for å få en dypere forståelse av sykdommen, sier Bibbi.
Maleriene hennes ga etter hvert opphav til boken «Diabetes i ord och bild», som inneholder 20 fargebilder. Bibbi har skrevet en side med tekst knyttet til hvert bilde, som også bygger på erfaringer fra forskning innen diabetesomsorg og utdanning av vordende diabetessykepleiere. Hun har malt med tanke på at du som har diabetes, har en pårørende med sykdommen, jobber med diabetes eller bare er interessert, skal få et innblikk i hva det kan innebære å ha diabetes.
– Som voksen kan man lære på mange forskjellige måter. Noen foretrekker å lytte, andre vil heller sitte for seg selv og lese. Noen lærer ved å diskutere med andre. Og noen kan få mer kunnskap ved å betrakte bilder og tenke over hva bildene formidler.
I dag går Bibbi på malekurs for å lære mer om kunstformen. Når hun kommer til timene, spør medelevene spøkefullt: «Og hva skal du male i dag? Blir det en betacelle, malaria eller kanskje polio?»
Men for det meste blir det et bilde som illustrerer noe som har med diabetes å gjøre.
Bibbi har tidligere stilt ut maleriene sine, men for øyeblikket er det ingen utstillinger på gang.

Personlige erfaringer med diabetes

Verken Bibbi eller noen av hennes nærmeste har diabetes. Men hun husker en dramatisk hendelse da hun var åtte år og lillebroren to. De var på ferie sammen med moren, som ble overbevist om at lillebroren hadde diabetes. Hun hadde levert inn en urinprøve av ham på apoteket, og svaret var at han straks måtte på sykehus. Bibbi husker at de måtte avbryte ferien og reise med tog i flere mil for å komme til sykehuset. Siden moren var sykepleier, var hun nesten sikker på at han hadde diabetes. I prøvene som ble tatt på sykehuset, fant de imidlertid ingen tegn på diabetes. Senere kom det frem at urinprøvene hadde blitt forvekslet på apoteket. Det var likevel en dramatisk situasjon som Bibbi aldri kommer til å glemme, og hun mener det er viktig å fange opp symptomene tidlig. Blant annet at man er mer tørst enn vanlig og tisser ofte.

Bibbis anbefalinger

Utvikle gjerne diabetesomsorgen ved å ha jevnlig gruppeopplæring for personer med diabetes. Dette bør gjennomføres for både pasienten selv og de pårørende. Dessuten mener Bibbi at pasientopplæring i større grad bør integreres i diabetesbehandlingen.

Tekst: Ann Fogelberg
Foto: Leif Ekman