Citrine er Sofias trygghet

Sofia Björklund fikk diabetes da hun var 4 ½ år og har hatt ustabilt blodsukker hele livet. For å kunne sove godt om natten og føle seg trygg bestemte hun seg for å skaffe seg diabeteshund. Schæferen Citrine er i dag Sofias trygghet og følger med på blodsukkeret hennes døgnet rundt.

30 år gamle Sofia Björklund ble diagnostisert med diabetes type 1 da hun var 4 ½ år, etter at foreldrene hennes hadde lagt merke til at hun ofte var tørst og måtte på toalettet. Helt siden hun fikk diagnosen, har blodsukkeret hennes vært ustabilt og svingt mellom 1 og 30.
– Det har aldri vært noen logikk i blodsukkeret mitt, sier Sofia.
I årenes løp har det tært på kroppen hennes og de nærmeste. Høsten 2009 bestemte hun seg derfor for å skaffe seg diabeteshund.
– Jeg visste at jeg ville ha en schæfer; det bestemte jeg meg for da jeg var seks år.
Citrine kom til Sofia da hun var åtte uker, men var for liten til å begynne i opplæring. Sofia søkte om opplæring med Citrine da hunden var ett år gammel og fikk plass på kurset i 2011. Etter to års opplæring tok Citrine eksamen.
Citrine har siden vært Sofias trygghet, men når hun er på jobb, får ikke Citrine bli med. Da bytter hun på å være hos Sofias samboer og mormor annenhver uke.
– Da sover hun mye, hun trenger jo også litt fri iblant.

Påkaller oppmerksomhet når blodsukkeret er ustabilt

Når Sofia ikke har Citrine hos seg, måler hun blodsukkeret oftere, ellers passer Citrine på hele tiden, noe som føles trygt for Sofia.
– Jeg har størst nytte av henne om natten, siden jeg ikke våkner når jeg har for lavt blodsukker, forteller Sofia.
Så Citrine gjør virkelig livet lettere for henne og samboeren.
Når Sofia får ustabilt blodsukker, piper og klynker Citrine. Hjelper ikke det, puffer hun borti henne eller legger labbene på ansiktet hennes. Sofia er ikke lett å vekke, men Citrine gir seg ikke før hun våkner, og hun går runder rundt sengen om natten for å sjekke matmor. Allerede ved fire måneders alder reagerte hun på Sofias blodsukker, selv om hun ikke hadde begynt i opplæring ennå.
– Da kunne hun bite og dra i meg for å advare meg.
I dag har Citrine et alarmhalsbånd med en hempe som henger ned, og som hun tar i munnen når Sofias blodsukker er for høyt eller for lavt. Hvis de er ute og går tur, stiller hun seg midt i veien så Sofia ikke kommer forbi, og hvis de er hjemme, kan Citrine kikke mot kjøleskapet for å markere at noe er galt.

Iført gul vest i tjeneste

Når Citrine er i tjeneste utenfor hjemmet, har hun på seg gul vest, som markerer at hun er på jobb. Da kan hun bli med Sofia og handle og ha kontroll over matmor. Hun får også bli med på store kjøpesentre og på IKEA, Kvantum, Coop og ÖB i Söderhamn, der de bor.
– Citrine har ikke tatt feil én eneste gang, og det er en fantastisk trygghet. I dag har jeg også CGM, som gjør det enklere for meg, men jeg måler likevel blodsukkeret sju til åtte ganger om dagen, legger Sofia til.
Innimellom må Sofia holde Citrines kunnskaper ved like og dra på de årlige kontrollene.  Etter ti års alder må hun søke om dispensasjon for at Citrine skal kunne fortsette i tjeneste. Da blir det veterinærbesøk hvert halvår for å sørge for at hun fortsatt har kontroll over matmor.
– Hun skal ha kontroll over meg, ikke jeg over henne. Når hun har på seg vesten, er det bare jeg som gjelder.
Citrine er virkelig en uvurderlig hjelp og trygghet for Sofia. Sofia har følgende råd til andre som vurderer å skaffe seg diabeteshund:
– Gjør alvor av det. Det er en uvurderlig hjelp og trygghet. Å ha hund er positivt og trivelig i seg selv, og en hund som kan hjelpe, betyr enda mer, avslutter Sofia.

Tekst: Ann Fogelberg
Foto: Martin Hedman